Helsefagarbeider fagbrev slik lykkes du med utdanningen som voksen

Å ta helsefagarbeider fagbrev gir mange nye muligheter i arbeidslivet. Mange voksne vurderer utdanningen fordi de allerede jobber i omsorg, men mangler formell kompetanse. Andre ønsker karriereskifte og ser etter et trygt, men meningsfylt yrke. Felles for begge er behovet for en oversiktlig, forutsigbar og gjennomførbar vei frem til fagbrevet.

Under finner du en enkel forklaring på hva fagbrevet innebærer, ulike veier frem til målet og hva som faktisk kreves av deg i praksis.

Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som trenger hjelp i hverdagen, ofte over lengre tid. Yrket kombinerer praktiske pleieoppgaver med ansvar for trygghet, omsorg og verdighet. Mange arbeider i sykehjem, hjemmesykepleien, omsorgsboliger, boliger for personer med funksjonsnedsettelser eller på sykehus.

For å få fagbrev må kandidatene:

– bestå en teoretisk eksamen som dekker læreplanen for helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2
– bestå en praktisk fagprøve som gjennomføres i en virksomhet, vurdert av sensorer fra fylkeskommunen

Teoridelen handler om temaer som:

– helsefremmende og forebyggende arbeid
– grunnleggende pleie og omsorg
– kommunikasjon og samhandling med brukere, pasienter og pårørende
– yrkesetikk, taushetsplikt og profesjonell rolle
– hygiene, smittevern og pasientsikkerhet
– dokumentasjon og samarbeid i tverrfaglige team

Den praktiske fagprøven måler om kandidaten kan bruke denne kunnskapen i virkelige situasjoner. Her vurderes planlegging, gjennomføring, begrunnelse av valg og evne til å reflektere over eget arbeid.

Fagbrevet gir formell kompetanse på videregående nivå. For mange betyr det høyere lønn, tryggere stilling og flere jobbmuligheter. Det kan også være et springbrett videre til fagskole eller høyere utdanning.

Veier til fagbrev: praksiskandidat eller lærling

Voksne som vil bli helsefagarbeidere, går ofte enten praksiskandidatveien eller lærlingveien. Valget avhenger av alder, arbeidserfaring og livssituasjon.

Praksiskandidatordningen passer for personer som:

– har minst fem års relevant og dokumentert praksis fra helse- og omsorgssektoren
– allerede jobber, gjerne i hel stilling eller deltid, og ønsker å ta fagbrev mens de fortsetter i jobb

Som praksiskandidat kan man ta den teoretiske eksamenen uten å ha praksis på plass. Fem års praksis trengs først når man skal opp til den praktiske fagprøven. Fylkeskommunen vurderer om praksisen er relevant og tilstrekkelig.

Lærlingordningen passer best for de som:

– har fullført fellesfag fra videregående, eller tar dem som privatist
– ønsker et mer tradisjonelt løp med opplæring i bedrift kombinert med teori

Lærlinger må bestå eksamen i programfag på både vg1 og vg2, i tillegg til teoretisk og praktisk fagprøve. Opplæringsperioden som lærling er vanligvis rundt to år, der man kombinerer arbeid i virksomhet med veiledning og planlagt opplæring.

For mange voksne vil et fleksibelt teorikurs være avgjørende for å lykkes, uansett vei. Når teorien er på plass, oppleves fagprøven ofte som mer håndterbar fordi kandidaten forstår sammenhengen mellom regler, fagkunnskap og det daglige arbeidet.

Hvorfor strukturert teoriundervisning gjør en stor forskjell

Mange som jobber i helse og omsorg, har lang erfaring, men føler seg usikre på teorien. De kan mye i praksis, men mangler ord og begreper som brukes i læreplan og eksamensoppgaver. Strukturert teoriundervisning kan da være avgjørende.

Et godt opplæringstilbud i helsefagarbeiderfaget kjennetegnes gjerne av:

– tydelig progresjon gjennom hele læreplanen for vg1 og vg2
– fokus på sentrale kjerneområder som helsefremmende arbeid, kommunikasjon og yrkesliv
– kombinasjon av undervisning i digitalt klasserom og fleksible nettressurser
– forberedelse direkte rettet mot privatisteksamen og fagprøve

Undervisning i digitalt klasserom gir faste tider og struktur, samtidig som deltakere slipper reisevei. For voksne med jobb og familie gjør dette utdanningen mer gjennomførbar. Mange opplever også at det er enklere å holde motivasjonen oppe når de følger en gruppe, har faste undervisningskvelder og tilgang til lærer.

Tilgang til nettressurser og opptak av forelesninger gir en ekstra trygghet. Deltakerne kan repetere temaer som føles vanskelige, jobbe i sitt eget tempo og bruke kveldene mer fleksibelt ved behov. Dette er særlig nyttig for de som har hatt lang pause fra skole eller er usikre på eksamensformen.

Når teorien er godt på plass, blir både skriftlig eksamen og den teoretiske delen av fagprøven mer forutsigbar. Kandidatene vet hvilke temaer som er sentrale, hvordan de burde begrunne faglige valg og hvilke begreper som forventes brukt.

Finansiering, støtteordninger og neste steg

For mange voksne er økonomi en viktig faktor. At utdanningen er godkjent av Lånekassen, gjør en stor forskjell. Lån og stipend kan dekke kursavgift og andre kostnader, og mange fagforeninger har egne stipendordninger for medlemmer som tar utdanning.

Vanlige steg for en voksen som vil ta fagbrev, er:

1. Kartlegge egen praksis og utdanning
2. Sjekke hvilken vei som passer best praksiskandidat eller lærling
3. Melde seg opp til teorikurs som dekker hele læreplanen for vg1 og vg2
4. Melde seg opp til privatisteksamen i fylket en tilpasset eksamensperiode
5. Samle og dokumentere praksis
6. Søke om å gå opp til praktisk fagprøve når både teori og praksis er på plass

En gjennomtenkt plan gjør at løpet oppleves mindre uoversiktlig. Mange har god nytte av å snakke med en rådgiver som kan forklare regelverk, eksamensordning og hvilke muligheter som finnes i eget fylke.

For de som ønsker et strukturert og fleksibelt løp mot fagbrev som helsefagarbeider, kan Kompetansesenter og Bedriftshjelp AS være et aktuelt valg. Firmaet tilbyr opplæring som følger læreplanen, kombinerer digitalt klasserom med nettressurser og har erfaring med å veilede voksne deltakere hele veien frem til fagbrev. Les mer på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.